|
| |
| mot Nedleggelse av Innkjøpskomiteen for Samtidskunst |
Til: postmottak@kkd.dep.no
OPPROP MOT STATSBUDSJETTET OG GISKES PRIORITERINGER
Dersom Giske flytter midler fra Norsk Kulturråd, innkjøp av samtidskunst, over til museene – med henvisning om at ordningen er for dyr i administrasjon risikerer man at følgende skjer:
Dersom midlene ikke øremerkes kjøp av samtidskunst kan midlene like gjerne bli brukt til å kjøpe kunstverk fra tidligere perioder for å komplimentere samlingen.
Samlingene ved Norske Museer vil gå glipp av viktige tidlige kunstverker av unge kunstnere samt kunst som må karakteriseres som grunnforskning dersom innkjøpskomiteen legges ned.
Min påstand er at innkjøpskomiteen kjøper kunstverk som museene selv ikke ville ha kjøpt. Museene samler kunst i et segment som jeg kaller objektkunst. Innkjøpskomiteen har hatt friheten til å velge kunst jeg kaller idékunst. Siden museene har som oppgave å samle, systematisere og formidle kunstneriske uttrykk, ligger min kritikk i at de går glipp av de viktigste delene av en tid dersom de venter med å gjøre sine innkjøp til den kommersielle delen av kunstverdenen har utropt sine ikoner
Det foregår mye og svært viktig grunnforskning som ikke tar form som lett salgbare, lett deponerbare kunstverk. Den delen av samtidskunsten kan kun bevares for ettertiden dersom den blir innkjøpt i samtiden. Å gjøre innkjøp fra alternative kontekster (alternativ for galleriene), fra kunstnerorganiserte utstillinger, temporære utstillingsrom etc, er metoden for å gripe denne tidsånden. Innkjøpskomiteen har sikret norske kunstmuseer viktige kunstverk for ettertiden. Fordi komiteens medlemmer ikke arbeider kontinuerlig over mange år, kommer det en naturlig spredning av kunnskap og kunstsyn.
I Danmark har det vært en debatt rundt museenes tendens til å samle på de samme kunstnerne, fagmiljøet dyrker enkelte som ikon og glemmer plikten de har til å være mer generelle enn private kunstsamlere. Dette kan også være en forklaring på hvorfor museene i så stor grad velger å samle på kunst av mannlige kunstnere. Danmark har i de store ommøbleringene faktisk valgt å beholde sin innkjøpsordning ved Statens Kunstfond som tilsvarer den Giske nå legger ned.
Å ha en innkjøpskomité sikrer mot ensretting.
Å tro at pengene Giske nå foreslår å gi til museene blir mer effektivt brukt til innkjøp, er muligens sant fra et perspektiv. Men kjøper museene som tidligere påstått, mer etablert kunst, får man færre og mer ensrettede kunstverk for pengene. Alle forstår også at det også vil være administrative kostnader ved et museum.
Innkjøpskomiteen kjøper kunstverk fra et vidt spekter av utstillinger og fordi deler av kjøpesummen går til utstillingsstedet, har denne ordningen også støttet utstillingssteder som ofte drives nærmere eller nærmest idealistisk. Ordningen har støttet driften av kunstsenterene, Kunstnernes Hus, UKS, FFF, Tegneforbundet, etc. Er der gjort en undersøkelse på hvor museene kjøper sine kunstverk? Min spekulasjon er at de oftere handler i private gallerier (som har en høyere kommisjon 50% istedenfor 25 – 35%) og på auksjon. Har Giske tenkt over konsekvensen av de tapte inntektene for utstillingssteder som er ikke kommersielle?
Innkjøpskomiteen i dag har kunstnerisk flertall. I Norge har vi hatt billedkunstnere som har tatt kollektiv ansvar og utviklet modeller som har hatt en viktig funksjon ved å sikre kunstnere i etableringsfasen og kunstnere som arbeider med ikke kommersielle uttrykk en bedre tilværelse. Trenden har vært å gi de oppgaver billedkunstnerne har definert og utført i en generasjon ukritisk videre til kunsthistorikere og teoretikere som de sist ti årene har blitt en stadig større gruppe. Dette vil svekke de kompetanser billedkunstnere i dag har, som de har fått fordi de har hatt oppgaver som det å sitte i innkjøpskomiteen.
Ordningen som den fungerer nå støtter unge kunstnere. Dette fordi innkjøpskomiteens budsjett er så lite at kunstverk av vel etablerte kunstnere er utenfor dens økonomiske rekkevidde. Et innkjøp er et kvalitetsstempel, sikrer representasjon i samlinger, samt at det økonomisk sett er viktig for kunstnere å bli innkjøpt i etableringsfasen. Jeg vil her vise til levekårsundersøkelsen av kunstnere; jeg påstår at det er katastrofalt dersom denne gruppen svekkes ytterligere.
Jeg undres over om Giske virkelig ønsker det han nå gjør:
Risikere en mer ensrettet samling ved norske museer, hva kunstuttrykk, kjønn m.m. angår.
Svekke innkjøp av ung samtidskunst i Norge.
Svekke et fagmiljø som har dannet unikt gode kollektive ordninger.
Svekke inntjeningsgrunnlaget for ikke kommersiell formidlere av kunst i Norge.
Svekke en allerede fatalt dårlig stilt gruppe ved å frata de et potensiell inntekt. (jmf. levekårsundersøkelsen).
Registrert av:
john øivind eggesbø, John Øivind Eggesbø, billedkunstner [08:11 18.10 2006] |
Oppropet "mot Nedleggelse av Innkjøpskomiteen for Samtidskunst" ble opprettet av john øivind eggesbø[fra John Øivind Eggesbø, billedkunstner]. Det er rettet mot postmottak@kkd.dep.no. Oppropet er
gjort gratis tilgjengelig på www.opprop.no, som vedlikeholdes
av Dagbladet.no. Det er
likevel john øivind eggesbø som står ansvarlig
for ytringene du ser på denne siden. Dersom innholdet bryter med
våre
spilleregler, forbeholder vi oss retten til å fjerne
oppropet uten varsel.
Tips oss om
misbruk.
|
|
